|
|
| |
|
|
 |

|
|
|
(f.1934) EN LITEN PRESENTASJON
I de siste ti år har kunstkritikere hevdet at Widerberg gjentar seg for ofte. Han maler de samme fargene, så vel som figurer. Symbolene hans er av kritikere blitt kalt klisjeèr, og Widerberg selv er mye enig i dette. "Det er vanskelig og flykte fra det," sier han. "Jeg har blitt det jeg ikke ville bli." Likevel er det sikkert at Widerberg vil bli stående som et navn i fremtiden. Bildene hans er svært etterspurt i markedet, og det også av vanlige folk, ikke bare spekulanter. Widerbergs modningsår som kunstner faller sammen med brytningen mellom figurativ og non-figurativ kunst som oppstod i etterkrigstiden. For å være tidstypisk søkte han støtte i de litterære, kunstneriske og filosofiske strømninger. Bl.a øvde Kierkegaard stor innflytelse på Widerberg denne tiden. Hans tidlige arbeider viste både ekspresjonistiske og romantiske trekk. At han etter hvert søkte et figurativt uttrykk, og dermed brøt med hovedtrenden i norsk kunst, viste at Widerberg hele tiden ville skape sin egen mening i sitt arbeid uten å måtte godta normene som var aktuelle. |
 "Tilsynekomst"
|
|
 "Vingehest og engel"
|
Han var i sin kunst opptatt av de eksistensielle spørsmålene. I sitt arbeid vendte han oppmerksomheten i mot menneskenes situasjon i verden, i tid og rom. I begynnelsen av 1970-årene finnes romantiske og ekspressive trekk om hverandre i Widerbergs bilder. De etter hvert kjente sveverne uttrykker vår lengsel etter en opphevelse av tyngdekraften for å komme til enhet med naturen. I ”Svever over dyp dal”, (1974), kommer denne lengsel sterkt til uttrykk.Temaer om vold og menneskets situasjon som fange opptok ham også på denne tiden, som i litografiet ”Flyktende menn”, (1970). Han kritiserte USA`s krigføring i Vietnam, og senere har Widerberg støttet fredsarbeid på forskjellig vis ved å gi trykk til Flyktningerådet, barnesykehjem og konvoibyen. I løpet av 1970-årene utdyper Widerberg sine temaer i innhold. Lyset fikk større egenverdi i bildene. Lyset skulle stå for en energi i hvert enkelt menneske og for et mystisk kraftfelt i naturen. |
|
Han søkte å finne et mest mulig lyssterkt og intenst fargeuttrykk i bildene. Gul, rød og blå ble de bærende fargene. Samtidig fikk fargene en sterkere grad av symbolsk betydning. Han nærmet seg den kabbalistiske fargelære, dvs, at fargene fikk konkret innhold innen et mystisk system. Dette kan sees i ”Dagvognen”, (1979), og ”Vinteren”, (1980). Mot slutten av 1970- og begynnelsen og begynnelsen av 80-tallet malte Widerberg store kosmiske landskap, med himmelkropper av alle slag og mennesker plassert i dette miljø. Dette viste også Widerbergs fascinasjon for det kosmiske. Bilder som ”Befrierne”,(1976), ”Kometen”,(1980), og ”Stjernen”,(1982), hører med her. Widerberg har formulert det kunstneriske erkjennennelsesaspektet slik: ” Hjernen vet og øyet ser. Jeg vil vite hva jeg ser og se det jeg vet”.
Tekst: Arild Dyrset |
 "Tre personer"
|
|
UTDANNELSE: Undervisning av Birger Moss Johnsen SHKS boklinjen Abeidet hos billedhuggeren Wilhelm Rasmussen Bergen Kunsthåndverksskole hospitant under Povl Christensen Kunstakademiet under Alexander Schultz
INNKJØPT/REPRESENTRERT: Haukeland Sykehus, Bergen Universitetet i Oslo Voldsdalen Kirke, Ålesund Nasjonalgalleriet Bergen Billedgalleri Haugesund Billedgalleri Malmö Museum Gøteborgs Konstmuseum Riksgalleriet Norsk Kulturråd Oslo Kommunes Kunstsamlinger Kunst på Arbeidsplassen Bryne og Seljord Kunstforeninger Norges Bank Statoil kunstsamling
STIPENDIER, REISER OG UTENLANDSOPPHOLD: Hans Ødegaards leg. 1957 Th. Fearnleys Minnestip. II 1960 Hans og Helga Reusch' leg. 1962 3%-fondets stip. 1964 Conrad Mohrs leg. 1967 Statens 3-årige arbeidsstíp. 1968. Studiereise til Italia 1957lengre opphold 1971, senere også bosatt der en del av året reiser til en rekke europeiske land
Separatutstillinger: UKS 1963; Holst Halvorsen 1965; Festspillene i Nord-Norge, Harstad 1966 og -81 ; K.forb. 1968, -69, -72, -75, -80, -83; NG 1974; Gall. Buttekvern, Brumunddal 1974; Festspillene i Bergen, Bergens Kunstfor. 1977; Gall. Olga S, Sthm. 1977, -81; Gall. K, Oslo 1977, -81, -84; Biennalen i Venezia 1978, vist Gall. F 15 Moss, Nordjyllands Kunstmus. Ålborg, Moderna Mus. Sthm. og Sveaborg, Helsinki 1978-79; Gall. Tanum, Oslo 1979; Bergens Kunstfor. 1980; RG vandreutst. 1980; K. Hus 1981; Gall. JMS, Oslo 1982; Rotterdam Art Foundation, Rotterdam 1983; Konstnårshuset, Sthm. 1984.
Kollektivutstillinger: Høstutst. 1963-64, -67, 197274; Nord-norske kunstutst. 1963; UKS Vårutst. 1963-66; Holst Halvorsen 1963 (sm.m. Eilif Amundsen, Niclas Gulbrandsen, Finn SchmidtMelbye, Svein Strand og Johannes Vinjum); Sekskanten, Bergens Kunstfor. 1964 (samme gruppe); juniutst., K.forb. 1964; biennalene i Rostock og Ljubljana 1964; 7 unge från Norge, Góteborgs Konsthall 1965; 5. International Contemporary Art Exhibition, India; 14 unge, Stvg. Kunstfor. og K. Hus 1965; vandreutst. Vest-Tyskland 1966; UKS 1967; Nordisk kunst, NKF, Kbh. 1969; Norsk kunst, Sovjetunionen 1969; Statens Kunstakademi 60 år, NG 1969; vandreutst. USA 1970-72; Romantik, Oslo Kunstfor. 1970; Dette betyr noe i Norge, vandreutst. Sverige, Danmark 1970, Gall. F 15, Moss og Tromsø Mus. 1971 ; Grenseland, Oslo Kunstfor. 1971 ; RG vandreutst. 1972; Norwegian Contemporary Painting, Birmingham; Norwegische Malerei der Gegenwart, Kiel 1974; Tendenser i norsk ekspresjonisme etter Munch, ~ Gall F 15, Moss 1974; 7. International de la Peinture, Cagnes-sur-Mer 1975; Norskt idag, Håsselby slott, Sthm. 1976; Norskt 70ta1 ten- ' denser, Kulturhuset, Sthm. 1976; Unge profiler, K. Hus 1976; Gall. Dobloug, Oslo 1977; Decemberistene, Den Fries utst., Kbh. 1980; Norsk billed, Taidihalli, Helsinki 1981; Heute Norwegen heute, Kiel og Darmstadt 1981; Nordisk grafikk, Gall. F 15, Moss 1982; Ekspressionister, Skånes Konstfór.; Gall. K, Oslo 1984.
© CA Galleri 2003 |
|
|
 |
|
|
|